Vi trenger poeng

Så er det klart for nye 90 minutter fotball, med frustrasjon og erkjennelse av at League 1-uhyret glefser etter oss som en sulten krokodille som har fått øye på årets første gnu. Vårt elskede Ipswich skal til Villa Park i Englands nest største by. Vi skal tape en ny fotballkamp.

Av: Per Askvig

Hvorfor og hvordan har det blitt slik?

Jeg har lyst til å hive fram noen tanker:

Vi har ikke lenger divisjonens beste keeper.

Super-Bart er nå bare Bart. Super-Bart ville holdt oss over streken i år også.  Bare Bart er dessverre akkurat like lite matchvinner som kollega Dean Gerken. Akkurat nå er Gerken foretrukket etter flere svake prestasjoner fra vår polske keeper.

Personlige feil.

Lag i motgang gjør flere feil enn lag i medgang. Vi har definitivt motgang. Og gjør håpløse feil. Nå sist gjennom straffen som ble forårsaket av Elder. Samt flere feil som ikke ble avgjørende, men som kunne blitt det. Balltapene til ellers stødige Skuse. Tversoverpasningene til Collins. Eller fra tidligere i år: Penningtons håpløse tilbakespill. Chambers’ unødvendige straffe. Bart som slo ballen i eget mål. Spences utallige brølere. Knudsen som virrer rundt på backen helt uten oversikt. Slike feil har kostet oss mange poeng.

Dårlige backer.

I år har vi om mulig hatt enda større problemer på backene enn før. Jordan Spence håper jeg er ute i kulden for godt. En type spiller som er for dårlig teknisk, og tilsynelatende uinteressert jogger tilbake når han har mistet ball. Huff. Jonas Knudsen på andre siden er forhåpentligvis på tur ut. Han ser ut til helt å mangle evnen til å plassere seg riktig. De lange kastene havner bestandig hos motspiller. Callum Elder er bedre offensivt, så får vi håpe at siste kamp ikke er representativ for den defensive delen. Matt Pennington er en stødig forsvarer, men er en midtstoppertype som bidrar lite offensivt. Dermed blir høyresida vår død framover.

Manglende pasningsferdigheter.

Motstanderne spiller som regel bedre fotball enn oss i minst en omgang.  Vi har blitt rundspilt av Rotherham, Millwall og Accrington Stanley. Hvorfor ser Reading ut som et godt og pasningssikkert lag mot Manchester United, mens vi ser ut som et middels bedriftslag mot lag som egentlig skal være på vårt nivå?

Mangelen av en kreativ og målfarlig midtbanespiller.

Det jeg har savnet aller mest, og aller lengst på Ipswich. Tenk om vi kunne hatt en spiller som John Wark igjen!

Spissproblemene.

Vi har ingen god spiss. Og vi gjør ikke spissene gode heller. Hodeballer nytter ikke mot en bakromsspiss som Kayden Jackson. Like lite som løpeballer mot Collin Quaner eller andre spillere som ikke har farten som sitt våpen. Dessuten blir spissen(e) ofte for ensomme fordi midtbanen vår blir for baktung. Hittil syns jeg Ellis Harrison har vist best takter, men vi har ingen som peker seg ut som et klart førstevalg. Dessverre skaper vi jevnt over færre målsjanser enn motstanderen, og det gjenspeiler også poengfangsten.

Er alt mørkt og trist?

Neida. Til tross for manglende resultater, har vi innimellom spilt mer underholdende enn det nitriste som har vært tilfelle de siste par årene under McCarthy. Jeg legger ikke skjul på at det gjorde vondt at laget i fjor (med rette) ble kalt «boring Ipswich» av folk som har peiling. Selveste Ipswich! Som i gode, gamle dager (70- og 80-tallet) var fasiten på underholdende fotball!

Lambert ser ut til å legge mer vekt på at vi skal spille oss ut bakfra. Hvor lurt det er, med dagens mannskap, kan selvsagt diskuteres. Flere ganger pr kamp banker keeperne ballen ut over linja, gjerne upresset. Chambers er etter min mening en bedre kaptein enn spiller. Pasningsfoten er ikke mer enn middels. Pennigton er heller ikke en spesielt kreativ igangsetter. Collins gjør det enkelt, men hadde to brølere mot Blackburn. Samme med Skuse, som er noe kamprusten etter skade. Chalobah varierer veldig, men har opplagt potensiale. Men Lambert vil sette sitt preg på laget, og da må smøre oss med litt tålmodighet. Rom ble som kjent ikke brygget på en dag…

Vi har mange lovende ungdommer på tur opp. Men det gjenstår å se om de tar det siste steget opp og etablerer seg på A-laget. Vi venter på det endelige gjennombruddet til Downes, Bishop, Dozzell og Nydam. Gledelig er det at Lankester har fått sitt gjennombrudd i år. Angrepsmessig er det av og til bra på venstresiden der Sears med hjelp av flere på overlap skaper en del. Men jeg syns Sears virket litt sliten i siste kamp?

Hva så med motstanderen, Aston Villa, hvor Paul Lambert var sjef fra 2012-2015? Jeg husker de var et bra lag under Martin O’Neill for rundt 10 år siden, og at John Carew spilte der på samme tid. Da var imidlertid hans karriere på hell. Laget rykket ned til championchip i 2016, og har fått kinesiske eiere. Etter sparkingen av Steve Bruce i oktober, har Dean Smith (kom fra Brentford) styrt skuta. Ingen ting tyder på de rykker opp i år heller. De gikk på to strake 0-3-tap før de i helgen kom tilbake og greide 2-2 hjemme mot formlaget Hull, etter å ha ligget under 0-2.

La oss inderlig håpe at Villas problemer fortsetter! Kanskje får vi atter se en Ipswich-keeper som driver motstandernes spisser til vanvidd. At backene raider opp og ned langs linja, og at midtbanen bobler av kreativitet. Og at spissen vår scorer hat trick i andre omgang!

COYB!