Egentlig skulle min venn Erik og jeg reise til London i påsken 1978, 17 år gamle, han ivrig Chelsea-supporter og jeg like ivrig Ipswich-supporter. Dette var på den tiden man reiste på chartertur til London, reisen varte 1 uke med både fly og hotell inkludert i prisen. Nå ville det ha seg slik at vi begge fikk meslinger i påsken og måtte utsette reisen til første uken i mai. At Ipswich hadde kommet seg til FA-cupfinalen 6. mai var jo spennende, men vi anså det som helt utopi å få billetter. Vi hadde selvfølgelig tatt kontakt med klubben for å få tak i billetter men det var nytteløst.

Reisebrev av Klaus Eriksen

Fredag kveld var vi på Stamford Bridge for å se Chelsea spille hengekamp i serien. Rett før vi skulle innta plassene på The Shed passerer vi en mann i frakk som ganske åpenlyst sa med høy stemme: «anybody want cup-final tickets?». Dette var tydelig før kriminaliseringen av svartebørshandel. Vi måtte jo bare forhøre oss, hvis vi vrengte lommene og levde på peanøtter frem til hjemreise søndag kunne vi betale GBP 20 hver for billetter. Dette gjorde vi klart for mannen som til vår overraskelse godtok prisen. Det var bare et problem, vi hadde snusfornuftig nok lagt resten av pengene i safen på hotellet. Utrolig nok tilbød selgeren seg å komme til hotellet vårt om kvelden, vi hadde overhodet ikke noen tro på at han ville dukke opp. Men denne gang stod det skrevet i stjernene at vi skulle på kamp og svartebørsselgeren holdt avtalen og kom til avtalt tid til resepsjonen. For svartebørs var det, pålydende var GBP 2,5.

Du kan lese hele reisebrevet i vårt medlemsmagasin «News of the Blues».