Fra Geir Ingvald Jacobsens blogg: http://ipswichsupporter.blogg.no/

Kampreferat. Derby County 0-1 Town

Manager Mick McCarthy: We Mugged Them

Sitter nå på flyet hjem. Har slått ihjel ventetiden på flyplassen, Norwegian som vanlig forsinket, denne gangen solid, med å taste i vei. Reisen har forløpt omtrent slik:

Tog tirsdag morgen fra Hamar stasjon 05:01.Fly fra Gardermoen 07:15. Dupper av ombord, men våkner idet innflygingen starter. Det er en vakker flymorgen over Nordsjøen. Perfekt utsikt til kysten, og jeg mener å dra kjensel på noen fjord-formasjoner. Sjekker kartet. Jovisst, det er Suffolk-kysten og litt Essex. Vakkert. Vindmøller og greier.

For en gangs skyld er Norwegian i rute. Vi lander faktisk før rutetid. Ingen kø i passkontrollen. Tar første Thameslink-tog til London St. Pancras og ankommer altfor tidlig. Over to timer til mitt spesifikke tog går videre derfra til Derby. Ser på tavla at to tog har avgang før den tid, så hva koster det å booke om, tro? – Dersom du ønsker å reise med et annet tog, må du betale mellomlegget for fullprisbillett, opplyser dama i billettluka. – Det blir 51 pund, sier hun uten å fortrekke en mine. Jeg har betalt 38 pund for Gawick – Derby tur/retur, så takk som byr. Jeg avslår tilbudet, og hun ser forskrekket ut, men beklager og sier sorry.

Betydelig billigere å slå ihjel to timer på pub med internettilgang og aviser her i dette praktbygget av en jernbanestasjon, og jeg har uansett intet å bestille i Derby med ankomst før 11. Får bare holde ut.

Ute i London er det veldig varmt. Yr.no forteller at det blir en het kveld også i Derby. 26 varmegrader under kampen, meldes det. Skulle gått i shorts.

Leser meg opp før kveldens fotballkamp. Vi har faktisk statistikken med oss i Derby. Har ikke tapt der siden 2006. Derby har bare skåret ett mål så langt i høst, og ingen på iPro! Lov å håpe på poeng, men jeg har likevel ikke trua.

East Midlands-toget har avgang og ankomst aldeles presis på minuttet. Turen til Derby går kjapt og greit. Rusler rett bort til den populære puben Brunswick Inn, men der er det ingen andre Ipswich-supportere ennå, så etter en pint trasker jeg i stedet bort til hotellet. Travelodge Hotel ligger rett ved siden av iPro Stadium. Det blir tjue minutters svetting i solsteiken, skulle tatt taxi. En kald dusj gjør godt, men er trøtt, har jo vært oppe siden halv fem. Halv fire, engelsk tid. En liten blund er påkrevd. Den blir i overkant lang. Våkner klokka 17:30 og skjønner at det nå er blitt enda varmere i Derby, sikkert over 30 grader, og siden det faktisk er bare to timer igjen til kampstart, bestemmer jeg meg for å droppe pubturen i sentrum. Får heller ha den til gode etter kampen. Går i stedet bort til stadionområdet, der serveringsstedene ligger på rekke og rad. Er nøytralt kledd, med Ipswich-drakta i en plastpose.

Får i meg litt mat. Har nå i praksis møtt opp til kamp to timer før kick off. Ingen Ipswich-supportere er å se, så jeg glir i stedet umerkelig inn i mengden av Derby-supporterne. Tar en tur rundt stadion og stikker innom supporterbutikken og våger meg inn på en slags klubbpub. Dette stadionet var nytt i 1997, men stadig ser det nytt og moderne ut. Et flott anlegg.

Ipswich’ spillerbuss ankommer. Mick er førstemann ut, ulastelig antrukket i dress og med brun koffert under armen. Så kommer spillerne ut, en etter en. De skriver noen autografer, men virker litt alvorlige og konsentrerte. Ser ikke noe til min favoritt, Mr. Ipswich, Tommy Smith. Skadet? Ungguttene Kenlock, Emmanuel og Dozzell er derimot med. Her ligger det nok an til endringer fra forrige kamp, da vi tapte på overtid borte mot Reading. To ukjente spillere går også ut av bussen. Sikkert nye Lawrence, han ene. Men hvem er han andre? Jeg blir gående og fundere ganske lenge på dette, før jeg plutselig finner roen: Grant! Hadde helt glemt han. På lån fra Everton. Skadefri igjen.

Supporterbussene fra Ipswich ankommer og stadionportene åpnes. En annen norsk Ipswich-supporter er med bussen, og vi går inn. Men hvor er folk? Viser seg at det har vært en alvorlig trafikkulykke på motorveien. De mest uheldige har stått stille i kø i to timer. Dermed forsvant pubtiden for dem. Vrimlearealet vrimler ikke akkurat. Fordelen er null kø ved bardiskene.

En time igjen. Jeg kler på meg Ipswich-trøya fra 90-tallet. Lagoppstillingene kunngjøres. To endringer siden Reading-kampen. Ganske riktig: Tommy Smith er ikke med, heller ikke på benken. Også Sears er borte. Inn med Webster og Grant. Vi konkluderer med at dette ikke betyr all verden og at sannsynligheten for poeng uansett er tilnærmet lik null. Det vil si; det er jeg som konkluderer slik. Min medsupporter er atskillig mer optimistisk, og da jeg opplyser at jeg som regel ikke får rett i mine alltid pessimistiske forhåndstips, blir han enda mer optimist. Han har dessuten sjelden sett Ipswich tape på bortebane og mener det må tillegges vekt. Jeg gir meg ikke og mener dette kan gå skikkelig ille, for før eller senere kommer Derbys dyrekjøpte stjernegalleri på gli. Frykter at dette vil skje i kveld. Vi er jo ikke noe gode.

Flere Ipswich-supportere ankommer med ujevne mellomrom. De som har kjørt bil fra Ipswich er slitne og irriterte etter å ha stått timesvis stille i kø. En som er kommet kjørende fra motsatt hold, Manchester, rekker også kampen bare så vidt. – Gatene ble til elver like før jeg skulle dra, sier han. Høres utrolig ut, men han viser fram bilder, og så oppdager vi at City-kampen i Champions League er utsatt på grunn av waterlogged pitch. Tropical rain.

.

Kamp. Har fått plass til venstre på bortetribunen, helt inntil Derby syngende fans. Fælt leven fra dem. De går høyt ut og synger og skriker av full hals. Holder det gående i 10 minutter uten stans.

Jeg skjønner ikke mye av dagens Ipswich-formasjon (leste etter kampen at vi startet i 4-4-1-1). Ser ut som 5-5-0 i store deler av første omgang. Vi blir rett og slett overkjørt, spesielt det siste kvarteret, men Derby-spillet går heldigvis nokså sakte for seg, som det gjorde da vi møtte dem i april, da vi vant 1-0, så vi har ikke all verdens problemer med å hindre dem i å skape store sjanser nå heller. Derby er egentlig et bra lag. Vi er gode til å forsvare oss mot gode lag. Vi er nå muligens den klubben i Championship med flest «blocked shots», noe som i lengden betyr mange ekstra poeng. Derby skyter, vi blokkerer. Keeper Bart er i storform og redder de få skuddene som når helt fram til ham. Tror det bare var to. Etter hvert som omgangen nærmer seg pause blir det lenger og lenger mellom sangene fra Derby-supporterne, og mot slutten av omgangen er de mest opptatt av å fornærme oss. Vi bare stirrer olmt tilbake.

I pausen går vi ned i vrimlearealet. Førsteomgangen oppsummeres. Derby har hatt to ordentlig store målsjanser og rundspilte oss det siste kvarteret, mens vi ikke har hatt målsjanser. 2-0 i sjanser, 0-0 i mål. Vi har nesten ikke vært i angrep. Vi har verken hatt cornere, farlige dødballer eller er blitt tildelt straffespark. Det siste krever at minst en Ipswich-spiller befinner seg innenfor motstanderens 16-meterfelt, og det skjedde knapt. Forståelig at det er mye oppgitthet og neserynking blant våre supportere i pausen. Noe må skje. Det må byttes.

Mick gjør to bytter fra start i annen. Jeg ser at Bishop er kommet inn for Bru og nikker anerkjennende. Bra bytta! Som om jeg skulle gjort det selv. Ikke like enig i det andre byttet: Varney inn for Grant? Nei og nei, nå surrer Mick igjen. Gamle Varney er altså redningsmannen vi har å sette inn. Hvor er Leon Best? Sukk og stønn. Vi får håpe på 0-0 da.

Syns Bishop løper litt rart, helt til jeg oppdager at det slett ikke er Bishop som er kommet inn for Bru, men den nye Lawrence, spiller nummer 27, på lån fra Leicester. Han ser ut som Jonas Knudsen i løpesettet, bare enda litt mer foroverlent.

Blir plutselig litt usikker også på det andre byttet. Er det virkelig Varney? Jo, det er jo det, men du verden, altså: Har må ha tatt mye tran. Så kvikk og atletisk han er blitt. Løper fortere og hopper høyere og er kjappere i oppfattelsen enn før.

Plutselig skjer det. Varney skårer mål. 0-1. Sånn er fotball. Det er ikke så viktig å ha flest avslutninger, flest cornere eller mest ballbesittelse. Det gjelder å skyte ballen i mål. Varney mottar ballen omtrent midt på Derbys halvdel, trekker inn mot midten og fyrer av en kanon med venstrefoten. Ballen stiger og stiger, og Carson redder, men bare litt og ikke nok. Ballen fyker nemlig videre rett inn i mål. Livlig på vår tribune. Helt stille på feltet til venstre. Buing fra de andre tribuneseksjonene.

Nå har vi bare ett problem. Klokka. Det er over en halvtime igjen av kampen. Kan vi klare å forsvare oss mot overmakten så lenge? Vi har jo allerede foretatt to bytter. Dette skal bli slitsomt.

Og det ble det. En forferdelig halvtime. Klokka gikk så sakte som ei klokke kan gå. Derby spilte og spilte, skjøt og skjøt, men de opplagte målsjansene kom aldri i ordinær tid. Tre minutter ble lagt til (altfor lite, sånn som våre spillere drøyde tiden). Det ble tre grusomme minutter, og det gikk som det måtte. Derby skåret. 1-1. Innlegg fra vår høyreside gikk perfekt 45 grader ut til umarkert Derby-mann på løp, som fra sju-åtte meters hold skjøt knallhardt. Derby-spillerne jublet. Fansen jublet. Men Knudsen jublet også. Vår venstreback sto på målstreken langt der borte på motsatt side for oss og jublet med hendene over hodet! Hæ??? Forvirring på alle tribuner. Keeper Bialkowski lå igjen på streken. Så reiste han seg – med ballen i armene! I alle dager. Det var ikke blitt 1-1. Stadig 0-1. Pollakken hadde reddet! En helt vanvittig redning, så jeg på tv senere på kvelden. Som ble lang.

Ipswich – Aston Villa er neste kamp lørdag. Jeg skal dit også, sammen med en liten bøling fra ITFC Supporters Club of Norway på høstens offisielle supportertur. Håper det blir minst like moro!

Come on You Blues!