To reisebrev: Cardiff på hjemmebane

DET SÅ IKKE BRA UT!

Hallvard Einer Sægrov var på kampen mot Cardiff og kommer her med en alarmerende rapport.

Da er jeg tilbake etter en helg i London/Ipswich. Etter å ha sett Ipswich-Cardiff samt møtt og snakket med Ipswich-supportere samstemmer jeg i at dette ikke ser bra ut. Jeg kunne ha skrevet mye, men jeg nøyer meg med noen punkter:
– Tom Lawrence er vår største offensive trussel. Det er betegnende at våre største sjanser kommer etter soloraid fra Lawrence. Betegnende fordi vi ser ut til å mangle et skikkelig angrepsspill.
– Fotball er ikke hjernekirurgi. Det finnes noen grunnelggende prinsipper. Et par av disse er bevegelse uten ball og samtidige bevegelser. Dette mangler vi og ja, dette er MM sitt ansvar.
– Vi mangler en lederskikkelse på banen.
– Vi mangler spilleren som kan holde på ballen, spille ball, gjøre noe kreativt med ballen og spille fri medspillere med ball. Det vil si, vi har denne spilleren. Han heter Johnny Williams. Skadet?
– Manglende samhandling gjør at enkeltspillere, f.eks. McGoldrick ikke får ut potensialet sitt.
– Stemningen på tribunen var langt dårligere enn de siste kampene jeg har sett. Det ser ut til å ha kommet en resignasjon over supporterne.
– Det viktigste: Ipswich Town trenger en PLAN. Samt en SPORTSLIG LEDELSE som kan sette denne PLANEN ut i live. Hva slags klubb skal Ipswich Town være? Hvilken manager og tenerteam passer med ideen om hvilken klubb Ipswich Town skal være.
På den positive siden:
– Tom Lawrence og Adam Webster er kongespillere. Mick McCarthy er nok ingen stor taktiker, men han er steike dyktig i spillerlogistikken.
– Hyggelig å møte Inge Haug og Geir Ingvald Jacobsen
– Jeg skal tilbake i Mars og – du skulle ikke tro det – jeg gleder meg.

*********************************************************************************************

Ipswich Town 1-1 Cardiff City.

Da har jeg sett åtte Ipswich-kamper på rad. Ny personlig rekord.

Av Geir Ingvald Jacobsen

LES BLOGGEN HER

Også gårsdagens regnsværskamp (kampreferat her) noteres i glemmeboken, med unntak av eks. Leeds-mann Sol Bambas hysteriske røde kort. Først dyttet han fysioterapeuten over ende, så skulle han absolutt ta Jonathan Douglas, men ble hindret av lagkamerater, deretter fiket han rett og slett til fjerdedommeren, før han endte i et vanvittig basketak med egen manager Warnock. Et av de rødeste kortene i fotballhistorien!

Dessverre foregikk Bambas berserkergang langt unna min plass, rett foran innbytterbenkene. Om dette bare kunne skjedd forrige sesong ville jeg hatt orkesterplass.

Ipswich’ og mine åtte siste kamper har endt slik:
18.10.2016: Burton H 2-0
22.10.2016: Newcastle A 0-3
29.10.2016: Rotherham H 2-2
05.11.2016: Sheffield Wednesday A 2-1
19.11.2016: Nottingham Forest H 0-2
26.11.2016: Queens Park Rangers H 3-0
03.12.2016: Bristol City A 0-2
10.12.2016: Cardiff City H 1-1

Tre seirer, to uavgjorte, tre tap. Sesongen så langt i et nøtteskall. Resultatmessig relativt akseptabelt. Uavgjort hjemme mot bunnlagene Rotherham og Cardiff er selvsagt for dårlig, og 0-2 hjemme mot den gang formsvake Nottingham Forest holder ikke.

Spillemessig har det meste vært under en hver kritikk. Bare elendighet over hele linjen også mot Cardiff, med noen få unntak. Keeper Bialkowski glapp et cornerinnlegg og Aron Gunnarsson gjorde enkelt 0-1. Varney utliknet etter et flott angrep. Så kom det røde kortet, men uten av vi klarte å dominere i 11 mot 10. Sidebackene har ingen offensiv kraft, det er ikke noe driv i midtbanen, og spissene virrer rundt. Jeg stiller meg totalt uforstående til manager McCarthys prioriteringer.

Lawrence og Webster er de to eneste Ipswich-spillere som har vært over pari i denne åttekampersperioden. (bildegalleri)

Folk på tribunen, vi blir færre og færre for hver eneste helg, har resignert. Ipswich under Mick McCarthy er forferdelig kjedelig å se på. Underholdning fins ikke. Kvaliteten er elendig. Denne gangen var vi på min rad, nederst helt bakerst på Cobbold Stand, mest opptatt av om det kraftige regnværet ville blåse inn på oss. Cobbold-taket dekker ikke hele tribunen, så publikum på de fire-fem fremste radene evakuerte raskt høyere opp (det er godt med plasser å velge i). Taket stikker så vidt ut over min rad, og det minste lille vindpust betyr trøbbel. Jeg forble tørr denne gangen. Kraftig regn, men heldigvis ikke et vindpust.


Ny ligarunde alt tirsdag, borte mot Birmingham, og jeg må jo bare si at nå skal det bli godt å slippe å dra på kamp.

Come on You Blues!

PS! Møtte Ipswich-narren på pub. Folk er rare.