Old Farm yet again…

På søndag så er det igjen klart for et møte med våre rivaler fra Norfolk, populært kalt The Old Farm. Kampene mot Norwich er alltid intense og imøtesett med stor spenning og nervøsitet blant våre fans. Det blir garantert ikke noe unntak denne gangen. Denne kampen blir sett på som en høyrisikokamp og kjøres som oftest tidlig søndag formiddag. Dette skal visstnok være det 143.møtet mellom rivalene i East Anglia hvorav det første profesjonelle møtet fant sted tilbake i 1939 (som profesjonelle så har klubbene møtt hverandre 98 ganger i serie og cup). Og Ipswich har overtaket med sine 60 seire mot Norwich’ sine 57. Iflg Football Rivalries Report så er det kun møtet mellom West Bromwich og Wolverhampton som overgår Old Farm i rivalisering og som «hatoppgjør»i England. Skottenes Old Firm er dog øyrikets verste oppgjør i så måte.

For få uker siden ville jeg sagt at dette oppgjøret ville bli svært vanskelig for våre blå helter, men på mirakuløst vis så har vi våknet til liv igjen takket være spillere som kom inn i januarvinduet og fornyet laget. Nå har vi etter min mening en god mulighet til å få poeng på Carrow Road og sågar vinne. Noe vi ikke har gjort siden februar 2006 da «the Norwich killer» Danny Haynes’ sin gudbenådede hånd sikret oss seireren i sluttminuttene. Gode minner å ta med seg. Men vanskelig blir det på søndag. Ingen tvil om det. Norwich er gode på hjemmebane. De har vunnet hele 11 av 16 hjemme og tapt kun tre. Men McCarthy elsker kamper som dette, og liker å være «underdog» mot såkalte bedre motstandere. Da kommer rutinen hans til sin rett. Og på søndag gjelder ikke stilpoeng. Det er kun poeng som teller. Så spiller vi «rævafotball» og vinner 1-0 så vil vi alle være strålende fornøyd. Sesongen vil være reddet J

Norwich har hatt taket på oss de siste årene. Ingen tvil om det. Vi har ikke vunnet over kanarifuglene siden 2009, og tapet i playoff semifinalen i mai 2015 svir ennå. Føler fortsatt at vi kunne ha vunnet denne bataljen med litt mer hjelp fra dommerne. Vi hadde i hvert fall ikke marginene med oss i disse to kampene. La oss håpe det er «pay back time» nå slik at vi kan stikke enda flere kjepper i hjulene på Norwich’ sine opprykksplaner.

Personlig har jeg sett 3 Old Farm. Det første så langt tilbake som i mars 2000 da vi tapte 2-0. Vi ble snytt for straffe og David Johnson bommet alene med keeper. Norwich hadde for øvrig en nordmann på laget. Er det noen som husker hvem ? Dette var forøvrig en av våre første organiserte fellesturer, og flere av oss bodde på legendariske The Great White Horse. Pubene var stengt i timesvis etter kampen pga bråk året før, og vi travet rundt i byen i flere timer før vi slitne satt oss ned i hotellbaren og stirret tomt ut i luften. Heldigvis forbarmet hotellets barkeeper seg over oss, og tok kontakt med eieren og vips, så fikk vi «kjøpt» øl. Dvs de hadde ikke lov til å ta i mot cash, så alt ble skrevet på rommet og så betalte vi dagen derpå. En fiks idé som reddet tørste nordmenn. Høydepunktet for de fleste ble dog møtet med Jim Magilton og John Wark på nattklubben Chicago senere denne kvelden.

Neste Old Farm derimot ble en hyggeligere opplevelse. Seier 3-2 i april 2009 i noe som skulle vise seg å bli Jim Magiltons siste kamp som manager. En fantastisk opplevelse hvor 3-1 målet til Jonathan Stead står igjen som kampens høydepunkt for mitt vedkommende. Å score mot «Scum» foran fansen på North Stand må være alle Ipswich spilleres drøm. Det var nesten fullt hus med rundt 29.000 på tribunene. Tenke seg til at vi hadde en kommende stjerne som Giovanni dos Santos på laget i den kampen ! Husker godt hvor ballsikker han var. Scoret på straffe gjorde han også. Bare dager senere så kom nyheten om at Roy Keane tok over som manager. Noe som dessverre ble starten på en årevis nedtur. Synd for Jimmern som uten tvil hadde Ipswich i sitt hjerte, og som blødde for drakta både som spiller og manager.

Så til mitt siste Old Farm. Vil egentlig helst glemme denne dagen. 21.april 2011 står som en av de aller mørkeste dagene i min tid som Ipswich supporter. Å være vitne til 1-5 tap på Portman Road gjorde virkelig vondt. Å bli hetset og ydmyket av Norwich fansen var like ille som resultatet på banen. De hånet Ipswich fansen på alle mulige måter. Nei, vil helst ikke bli minnet på dette. Husker godt at hele SBF’s styre med Trond Fuhre i spissen var på denne kampen. Ikke moro å møte de etterpå for å forklare nedturen. Ble dårlig med pils. Mat og så rett i seng…

Hva med søndagens kamp? Som vanlig reiser mange nordmenn over. La oss håpe de får noe å juble for. Og mulighetene er absolutt til stede. Vi har løftet oss kraftig etter Huws og Diagouragas sin inntreden på midtbanen som lenge har vært vår akilleshæl. Bare så synd at Lawrence er suspendert. Han kunne fort avgjort dette i vår favør, målfarlig som han er. Men gutta har fått selvtillit etter flere gode resultater mot sterke motstandere i det siste. Er vel få som trodde at vi skulle få såpass med poeng i februar mot lag som Reading, Aston Villa, Brighton og Leeds. Samtidig så viser vel det hvor svake vi har vært når lånespillere og free-transfers kommer inn og forsterker laget! ikke noe godt tegn, og det viser vel bare hvor håpløse arbeidsforhold McCarthy har hatt. Spillestil eller ei. Men det å kjøre Skuse og Douglas samtidig på banen har kostet oss mange poeng iår. Vi har blitt altfor baktunge med liten støtte til spissene. Selv Berra har vært helt ute av det. Den kritikken må McCarthy ta innover seg selv om han ikke akkurat har fått den støtten han ønsket seg fra eier Evans. Samtidig har vi vært uheldig med skader. Med en skadefri McGoldrick, Bishop og Williams så hadde vi garantert vært høyere oppe på tabellen. Vi har divisjonens beste keeper i Bartosz Bialkowski og med en 3-5-2 formasjon så får vi større offensiv kraft i mine øyne. Vi har både Hyam, Smith, Bishop og Williams på vei tilbake og det gir større konkurranse om plassene på laget, og en mye sterkere tropp. Er også veldig spent på hva sultne Danny Rowe kan utrette. Det betyr at de siste 13 kampene kan bli hyggelige for vår del. La oss håpe at oppturen fortsetter på søndag og at usympatiske Neil får ett nytt skudd for baugen…

Ipswich Town 4ever…