Ipswich spiller kanskje sin viktigste kamp på flere år når Wigan kommer på besøk til Portman Road førstkommende lørdag. Etter en katastrofal sesongåpning så må laget ha 3p for å ha noe som helst håp om å begynne å tette luken opp til sikker plass. Så enkelt er det.

Av: Terje Schander

Ett nytt tap på hjemmebane mot et middelmådig lag som Wigan vil nesten være uakseptabelt for både klubb, spillere, manager og ikke minst fansen. En seier derimot vil føre til at selvtilliten stiger og man kan igjen begynne å tro på at man kan løfte seg vekk fra bunnsjiktet. Og vi kan ha et berettiget håp om seier etter den siste tidens spillemessige forbedring. Men skal Town få sin første hjemmeseier for sesongen så må man luke vekk personlige feil og tette igjen bakover. Det er manager Lamberts største dilemma om dagen, og fører til søvnløse netter for oss supportere. Har ikke tall på alle de enkle baklengsmål som har ergret meg mang en lørdagskveld. Og ofte er synderen den bakre firer som overhodet ikke har fungert tilfredsstillende.

Ipswich har altså ikke vunnet på hjemmebane i Championship denne sesongen. Statistikken sier 0-6-4 på 10 kamper, og 9-15 i målforskjell. Wigan er ikke noe særlig bedre på bortebane med 1-1-8 på 10 spilte bortekamper, og 9-20 i målforskjell. Sist de møttes på Portman Road i april 2017 vant Town 3-0, og det er 4 år siden Wigan sist vant en seriekamp mot Ipswich. Så skal vi endelig vinne en hjemmekamp denne sesongen så må det være denne.

Normalt så er dette en kamp vi vinner, men ingenting er normalt denne sesongen. Paul Hurst fikk fyken i slutten av oktober etter bare noen få måneder i sjefstolen. I mine øyne en helt riktig avgjørelse da han ikke mestret overgangen fra lavere divisjoner til knalltøffe Championship. Samtidig hentet han inn altfor mange spillere som ikke holder Championshipnivå. Rutinerte Paul Lambert’s inntog har derimot hatt en positiv effekt på hele klubben, men han har fortsatt tilgode å vinne med laget. 6 spilte kamper har gitt følgende statistikk: 0-2-4. Men spillet har bedret seg sakte men sikkert, og vi har fått gleden av å få se unge Jack Lankesters inntreden i laget. 18-åringen har imponert i de kampene han har spilt, og bare et par, tre stolpetreff har hindret unggutten mål. Gledelig er det også å se at Teddy Bishop endelig ser ut til å være på vei tilbake til gamle høyder. Og med Andre Dozzell & Flynn Downes (i tillegg til utlånte Tristan Nydam og Luke Woolfenden) i bakhånd så ser fremtiden slett ikke så verst ut. Men vi må bare komme oss ut av hengemyra før vi kan slå oss til ro med visjoner om en ny gylden årgang av Ipswich To

Det er ikke mange ukene igjen til transfervinduet åpner, og undertegnede har et berettiget håp om at Lambert klarer å få inn tre, fire erfarne spillere som vet hvordan det er å spille Championship fotball. Vi har mange lovende unge spillere, men trenger sårt rutine i alle ledd. Fra forsvar til angrep. Og en angrepsspiller som vet hvor målet står, står øverst på ønskelisten. Så spørs det om den kritiserte eier Marcus Evans åpner opp lommeboka som ryktene sier, eller om han fortsetter med «tomt» snakk og sender Lambert ut på lånemarkedet. Det er ikke så enkelt å få tak i gode spillere permanent i januar, så lån-ut-sesongen er nok sannsynligvis det beste vi kan håpe på. Samtidig kunne jo klubben kvittet seg med noen av de som Hurst hentet inn. Flere der som ikke holder mål. Men nok om det. Nå skal det kriges på lørdag, og 3p skal innkasseres. Tipper 2-1 og at Lankester endelig finner nettmaskene sammen med «highflying» Sears.

God helg!