Festfotball og høy stemning

Skrevet av: Terje Schander 

Ikke før hadde jeg lagt MK Dons kampen bak meg så var det klart for en ny tur til Ipswich. Denne gangen for å se toppoppgjøret mellom Ipswich og Portsmouth lørdag 01.oktober. Mens kampen mot MK Dons i august ble bråbestemt så var denne turen mer planlagt. Kasper dimitterte nemlig fra drilltroppen i Garden siste uka i september og Kristoffer startet høstferie, og da passet det godt med en fotballtur som «presang». Så denne turen var viet guttene og det bærer reisebrevet preg av.  

Målet var selvfølgelig å få de til å bli hekta på Ipswich. Og jeg innbilte meg at det blir enklere nå som laget endelig spiller en attraktiv og morsom fotball, og er skikkelig på gang igjen etter endeløse år under Marcus Evans og hans mislykkede satsing. Det lyktes jeg godt med. Det vil si, Kasper er Ipswich fan etter et par tidligere turer, men minstemann er det verre med. Skal han få interesse for laget i mitt hjerte så må han over og oppleve det samme som Kasper og jeg i sin tid gjorde. Derfor så tok jeg kontakt med Dan Palfrey og Seb Norton for å høre om de kunne ha noen overraskelser på lur for han siden han var en «first-time-fan», og det ordnet de på strak hånd. Det er en ren befrielse å være Ipswich fan nå som du treffer på sånne positive folk. 

Denne gangen lot jeg buss være buss etter den dårlige erfaringen fra siste tur, så ved ankomst London Stansted så tok vi flytoget til London Liverpool Street Station, og deretter toget videre til Ipswich. Hadde ordnet med togbilletter på forhånd, og med god hjelp fra Kasper så hadde vi lastet ned appen til Trainline og bestilt eTickets. Veldig effektivt. Men husk å ha strøm på mobilen.

En annen morsom sak var at vi ved ankomst Stansted slapp å stå i kjempekøen i sikkerhetskontrollen siden jeg hadde med Kristoffer og han var under 12 år. Så vi kunne gå på «familiepasskontrollen» hvor det nesten var tomt for reisende.  En god start på turen. 

Da vi ankom Ipswich så regnet det heftig, men det var meldt så vi var godt forberedt med både regntøy og paraply. Vi hadde bestilt Penta Hotel denne gang og det er bare en 5 minutters gangtur fra togstasjonen. Helt greit hotell bortsett fra at de ikke kunne tilby oss ett rom for alle 3 da vi bestilte via Booking.com. Så det ble ett dobbelrom for Kasper, og ett «twin room» for Kristoffer og meg. Betalte ca 5500 kr for 3 netter inkludert forkost for alt. Ikke så gæli allikevel det. Grei gangavstand til Portman Road noe som var viktig denne gang siden det ikke skulle bli så mange turer opp i byn. Dette var en tur for gutta. Når det gjelder Penta som hotell så får de pluss for flotte rom og at de hadde 24*7 bar i resepsjonen. Så der kunne du ta deg en «pint» når som helst på døgnet. Stort pluss for meg. Minuset var frokosten som jeg syntes var i enkleste laget, dvs «full english» var ok, men lite utvalg av pålegg, brød og frokostblanding osv. Til sammenligning så er frokosten på Novotel flere hakk bedre. 

Penta hotel «from the bridge»

Lørdagen opprant med sol og pent vær, og ca 17 gr. Tidlig oppe, frokost, og så marsj av sted til Planet Blue. Rakk en runde rundt Portman Road før de åpnet så vi kunne gi Kristoffer en liten omvisning, og ikke minst noen foto-shot med Sir Alf Ramsey, Sir Bobby Robson og legendariske Kevin Beattie. Viktig å få fortalt Kristoffer historien bak disse berømthetene. Budsjettet sprakk så det holdt i supportersjappa siden guttungen skulle ha både den nye drakta med navnet sitt på, treningstøy, caps osv.osv.. og Kasper var heller ikke snau. Men tur er tur så de fikk det de ville ha, og jaggu hadde ikke Dan & Seb ordnet med både bilde og flotte ord i programmet.

Det ble en kjapp tur tilbake til hotellet med alle innkjøp før turen gikk til Black Horse slik at jeg kunne få meg en velfortjent «pint». Lite folk såpass tidlig som kl.12, men vi hadde avtalt å møte Liz Edwards på Fanzone kl.1230. Dette for at Kristoffer skulle få vært med på flere av de aktivitetene de hadde der og gjøre han litt «varm i trøya». Og kl.1330 så hadde klubben ordnet med et møte med Bluey & Crazee og han fikk et «Ipswich sertifikat» med navnet sitt på, signert av manager McKenna og kaptein Morsy. Alt dette var en del av «first-time-fan» opplegget de har satt i gang. De bomma litt med fornavnet (Christoffer istedenfor Kristoffer), men det spilte ingen rolle.

Veldig positivt at de gjør dette for de som aldri har vært på på Portman Road før, og garantert et godt tiltak for å få folk til å komme tilbake. Mens Kristoffer skjøt på blink, spilte litt five-a-side og storkoste seg så kunne Kasper og jeg nyte litt mat og drikke og se Arsenal-Tottenham på storskjerm. Masse folk på plass så dette var populært.

Var tidlig på plass på Magnus Group West Stand – Upper tier for virkelig å nyte atmosfæren i god tid før kampstart for en gangs skyld. Satt i nærheten av fansen på North Stand, og det var ikke akkurat noe minus. Bare å takke Arnt og klubben for flotte billetter. Etter hvert som stadion fylte seg opp så steg stemningen til uante høyder. Kan ikke huske å ha opplevd tilsvarende stemning før. Forventningene var til å ta og føle på, og Kristoffer var helt stum av beundring. Tror jeg da for han sa ikke stort, bare smilte lurt og knipset i vei med mobilen og sendte snapchat i ett sett til vennene hjemme. Selve kampen ble en «rackarrøkare» som de sier i Svearike, og matchens klimaks var selvfølgelig 3-2 scoringen til Burns like etter utligningen. Da tok det helt av og jeg hørte knapt at Kasper skrek ut sin glede. Ingen tvil om at gutta nå var frelst. Har sjelden sett North Stand i kaos, men som Inge sa i etterkant at de mer lå om hverandre enn de sto på bena. Og som de sang!!

Kampen vet dere alt om, men må si at hele laget nå virket som en velsmurt enhet, med Evans og Morsy på midten som har full kontroll. Synes John Jules er litt uferdig (starter løpene litt for sent) men det er bare småplukk. Flott at vi kan bytte inn både 3 og 4 spillere uten at det svekker laget. Rimelig sikker på at vi har divisjonens beste manager i McKenna. Sier alltid de rette tingene, jordnær og har bakkekontakt. Måtte det fortsette.

Tok gutta med på Beatties (tidligere Legends bar) etter kampen for å føle litt på stemningen der før vi tok bena fatt og gikk mot utgangen der spillerne kommer ut etter kamp. Og Kristoffer var heldig og fikk et bilde med både målvakt Walton, Vincent Young, Ball, Edwards og John-Jules. Ventet dog forgjeves på Burns og Chaplin som han allerede hadde pekt ut som sine favoritter, men han kan jo ikke få alt på en gang

Hva mer kan man få ut av en lørdag? Jo, en liten tur innom «Swan & the Hedgehog» hvor Kristoffer fikk lov til å komme inn av en snill vakt, og så en tur tilbake på hotellet hvor Portsmouth fansen hadde ristet av seg skuffelsen over tap og bød på både øl og biljard. Trivelige folk som ikke helt skjønte hvorfor vi dro helt til Ipswich fra Norge for å se fotball. Men fikk da forklart de hvorfor

Og for virkelig å feire kvelden så fikk jeg Kasper til å være litt «barnevakt» så jeg kunne ta min obligatoriske tur til The Plough og kveldens konsert. Liker meg godt der. Mye folk, bra musikk.

Penta hotell ligger like ved Orwell river, og vi ble like overrasket hver dag med tanke på tidevannsforskjellen, for om morgenen var det nesten ikke vann i elven mens det noen timer etterpå var motsatt. Flo og fjære med andre ord. Søndagen nøt vi i byen. Alt vi hadde planlagt var gjennomført så nå skulle vi bare kose oss. Og vi startet på The Plough og Manchester oppgjøret kl.14 sammen med noen svorne City-fans. Og ingen av oss ble skuffet. 6-3 og Haaland show nok en gang, og siden vi var norske så ble det behørig feiret av nevnte City-fans. Haaland, ord blir fattige. Ingen over og ingen ved siden av som de sa der borte.

Etter kampen tok vi en tur til Christchurch Park i nydelig aftensvær. Måtte vise gutta denne fine parken med de enorme trærne og alle ekornene. De grå ekornene altså, ikke brune som hjemme. Og de var nesten tamme, bare du hadde noen nøtter å by på. Litt kveldsmat på den italienske restauranten Storico tvers over Easyhotel før turen bar tilbake til hotellet for en siste «pint» og litt pakking. Storico, absolutt å anbefale. Rolig atmosfære, god mat. Akkurat som italienere liker det. Anbefaler stedets lasagne.

Hjem mandag, og her må jeg bare takke takke herr og fru Finnesand for et flott reisetips. Istedenfor å stå opp i «otta» for tidlig buss til Stansted (for de som skal til Stansted selvfølgelig) så tok vi toget til Cambridge kl.0920 lokal tid med togbytte der og så videre til Stansted. Rakk med andre ord frokosten på hotellet med god margin før vi gikk til togstasjonen. Og togbyttet var veldig enkelt siden det var perrongen vis-a-vis der vi ankom. Null stress der altså, og absolutt å anbefale. Prisen for oss tre var også helt grei. «forhåndsbestilt Travel 3 for 2». En veldig behagelig tur som gjorde at vi hadde god tid på Stansted til tross for kjempekø igjennom sikkerhetskontrollen (nok en gang).

Som jeg sa innledningsvis, en av mine bedre turer, og gutta vil helst over igjen så «fort-som-mulig». Et godt tegn!