En liten reiseskildring

Skrevet av: Terje Schander

Er et par uker på etterskudd, men tenkte å legge ut noen av mine erfaringer fra siste tur til Ipswich.

Gledet meg stort til endelig å få reist over til balløya for kamp mellom Ipswich og MK Dons. Entusiasmen og gleden er tilbake etter noen års nedadgående interesse og likegyldighet grunnet situasjonen i klubben, inkludert pandemi og reiserestriksjoner. Det som vekket gnisten i meg igjen var utvilsomt eierskifte og det å få på plass fotballfaglige folk i sentrale posisjoner, inkludert et styre og en ung nytenkende og moderne manager. Folk får mene hva de vil om Gamechanger og amerikanske eiere, men det er liten tvil om at uten ett nytt eierskap så hadde det vært mørke skyer over Portman Road. Når jeg leste de gode intervjuene som formann Krogstad gjorde med PR Manager Dan Palfrey & CEO Mark Ashton, så fikk jeg nesten hakeslepp. Situasjonen i klubben var mye verre under Marcus Evans enn det jeg og garantert flere med meg trodde. Det de sa bekreftet vel bare det vi fryktet, men at det var så ille var nesten utenkelig. Klubben var på vei mot kanten av stupet.

Men at entusiasmen er tilbake blant fansen der borte kan jeg skrive under på. Kommer tilbake til det.

Selve flyturen til Stansted fra Torp gikk smertefritt, men etter ankomst på Stansted kl.1620 og litt kronglete sikkerhetskontroll, så oppdaget jeg at det ikke lenger var noe vannhull å «slå i hjel» et par timer på. Mener det var en pub der før. Temperaturmåleren viste 32 grader denne ettermiddagen og med buss kl.1840 til Ipswich så var det bare å sette seg ned inne på terminalen og få i seg vann og litt mat.

Kjøpte T/R med National Express med åpen retur, og det kostet nesten £40! En klar økning siden siste tur. Hadde sikkert vært billigere å forhåndsbestille dette på nettet, men hadde bråbestilt tur og tok ting på sparket. Ikke alltid så lurt. Med «air condition» så gikk bussturen greit, og ankomst i Ipswich var ca kl.2000. Denne gangen var stoppestedet lagt til busstasjonen ved Cricketers. Ikke nede ved kinoen som før. Vær OBS på at det ikke står noe info om ankomst/avgangstider for National Express ved busstasjonen. Her må man bruke nettsidene.

Hadde bestilt rom på Easy Hotel (uten vindu). Helt greit, billig, sentralt og fint, men kanskje ikke å anbefale for de som lider av klaustrofobi. Etter en kjapp dusj ruslet jeg bort på Mannings. Det ble en liten nedtur. Mest pga klientellet. En del tvilsomme personer der som gjorde at jeg ikke tok mer enn en pint i bakgården. Misforstå meg rett, puben var like fin og personalet like hyggelige, men det var noe med den gjengen i bakgården der som jeg mistenker hadde fått i seg mer enn bare pints og vodka. Ruslet derfor bort på for meg den nye restauranten like ved Rådhuset, The Botanist Bar og der fikk jeg en positiv opplevelse. Flott bar, mye folk, livemusic og svært. Kunne sitte både inne og ute, nede og oppe, og egentlig overalt. Flott sted, som absolutt er å anbefale.

Måtte selvsagt innom The Plough som heldigvis holder samme standard som sist. Fikk møte the Landlord som seg hør og bør. Trivelig kar som setter pris på sine norske kunder.

Kampdag, og temperaturen var fortsatt i overkant av 32 grader. Altfor varmt for en nordbo, men det var meldt. Tidlig oppe og tok en frokost på Criketers. Traff Milky som var i usedvanlig god form. Tok turen ned til Planet Blue og traff på Bente & Kjetil Finnesand. Kjekke folk. La merke til at utvalget i supportersjappa var mye bedre enn sist, og at antall ansatte var økt. Et tydelig bevis på at klubben satser og er på rett vei.

Etter en ny dusj i varmen så tok jeg en tur på Mannings og traff på Stavangerduoen som avtalt. Ble en pint der før vi ruslet ned på Black Horse og traff på Inge Haug. Der var de tydeligvis ikke forberedt på storinnrykk fordi køene var lange for å få seg litt drikke. Ifølge Inge så var årsaken nye eiere. Nok om det.

Mens Inge, Kjetil og Bente tok turen til St.Judes så gikk jeg ned på stadion nesten en time før kampstart for å kjenne litt på det, og det var her følelsen kom om at ting er på rett vei i vår kjære klubb. Mye folk og alle jeg snakket med på Fanzone var over snittet positive.

Selve kampen vet dere alt om. En fantastisk opplevelse. Stor stemning. Fikk de samme følelsene som jeg hadde fra åra da vi var gode under George Burley og Joe Royle.

Kan bare bekrefte at dette laget ser bra ut. Vi har en god målvakt, en god backlinje, likte godt Leif Davis, Morsy & Evans på midten som styrer det hele, og urokråka Burns. Savner kanskje en spiss som er mer ‘target’ enn Ladapo. Men stemningen var upåklagelig. Særlig North Stand var høylytte. Ellers så var den nye storskjermen et godt tilskudd, og gressmatta var bare perfekt.  

Etter kampen så tok jeg som vanlig en tur på The Legend Bar, eller Beattie’s som den nå heter. Mye folk, og traff en gammel kjenning i Tim Edwards. Supportersjef Liz Edwards bedre halvdel. Merket også her en positivitet blant fansen som tydelig er optimistiske etter år med nedturer. Bare gjentar at dette eierskiftet pluss at vi fikk inn en ny og moderne sjef i Kieron McKenna har fått fansen til å tro på opprykk. Skal vi engang komme oss ut av hengemyra i L1 så må det vel være denne sesongen?!  

Ruslet glad og fornøyd opp i byn og traff på Inge, Noddy, Stavangerduoen og Malcolm Thompson med flere på The Swan. Full pakke der og så bar turen til The Plough. Der var det som vanlig live music kl.22, og Plogen leverte som alltid.

Søndag formiddag så skulle Stavangerfolket en tur til Felixtowe for å bade og nyte varmen. Jeg måtte melde avbud og tok heller en tur i Ipswich og omegn. Og da ble jeg klar over det Inge sa dagen før, at alt er ikke på stell i byen vår. Mange tomme lokaler, søndagsstengte puber og mye annet som jeg ikke kjente igjen fra tidligere turer. Om det skyldes Brexit eller langvarige restriksjoner etter pandemien skal ikke jeg uttale meg om, men trist var det. La også spesielt merke til «de reisende», altså sigøynere. De var overalt, og det overrasket meg. Selv i bakgården på Mannings var det flust noe som gjorde at jeg ikke ble værende der. Dette har jeg aldri sett før i Ipswich. Mulig et sommerfenomen. Skal selvfølgelig ikke diskriminere noen, men jeg følte meg rett og slett ikke trygg der jeg satt. Så ettermiddagen og kvelden ble avsluttet der jeg trives aller best, på The Plough sammen med Kjetil og Bente som var tilbake fra sin utflukt. God mat, fotball på TV. Holder for meg. Vi fikk med oss det elleville oppgjøret mellom Chelsea og Spurs hvor kamphanene Tuchel & Conte sto for underholdningen.

Hjem mandag morgen, det vil si, kl.0800 med buss. Neida, her hadde National Express endret reisetider ila helgen så jeg måtte ta buss kl.0600 utenfor Cricketers for å rekke flyet mitt som gikk kl.13:45 fra Stansted. Neste buss gikk ikke før kl.11:15 og det var for sent. Snakk om dårlig planlegging. Så sjekk dette nøye folkens. Hadde antagelig vært bedre med tog til London og så flytog til Stansted, eller tog til Cambridge med et bytte, men jeg hadde jo forhåndskjøpt billett på bussen. Det ble derfor en meget lang formiddag på Stansted før flyavgang. Skulle nesten tro at jeg var førstereisgutt, «but learning by doing» som det heter.

Ønsker til slutt å takke herr og fru Finnesand for trivelig selskap.

Come on you Blues.

Trofeet fra Supportercupen 2022 er plassert i resepsjonen på Portman Road