«Ikke håpløst likevel»
Reisebrev av Geir Ingvald Jacobsen
Wolverhampton – Ipswich 0-0
Hadde aldri trodd at jeg skulle tusle ut av Molineux og være misfornøyd med 0-0, men slik var det altså. Vi spilte bra, keeper Bialkowski reddet straffe og «vinnermålet» ble helt feilaktig annullert. Dermed er det håp foran «Old Farm» søndag.
Ankom Novotel Hotel Wolverhampton i 16-tiden, men rommet var merkelig nok ikke klart, så jeg ble henvist til å vente litt i hotellobbyen og fikk servert en kopp kaffe der. Etter kort tid var jeg plutselig omringet av hele Ipswich-laget, som hadde Novotel som base. Moro det, men også litt sært å sitte her midt blant spillerne fire timer før kamp.
De virket veldig konsentrerte. Manager Mick snakket i mobiltelefonen, Douglas klødde mye i skjegget, kaptein Chambers henvendte seg i resepsjonen og klagde over et eller annet, Sears gikk ut døra og trakk frisk luft, mens Knudsen tok oppstilling rett ved siden av meg med hendene i lomma og jeg sa hei til ham og han svarte hei og smilte. Tommy Smith var sistemann ut av heisen, og så forsvant alle sammen inn i frokostsalen.
Det er en flott gjeng, mange herlige karakterer og typer, og nå fikk jeg ganske dårlig samvittighet for å ha vært så streng her i et blogginnlegg etter fiaskoen mot Brenford og anklaget dem for både det ene og det andre. Som om de leser dette, liksom.
Kamp. Molineux er en flott stadion, større enn vår, men ikke så intim. Mye rom og utsyn mellom tribunene, så det er sikkert sur trekk her om vinteren. Vi starter omtrent som ventet denne sommertirsdagskvelden. Ingen endringer i forsvar, mens Douglas overraskende er tildelt en plass på midtbanen i stedet for Bru. Wolves åpner best, men Ipswich tar snart over og dominerer stort, dog uten å skape stort. I stedet får hjemmelaget straffe etter klønete Webster-felling av EM-stjernen Bodvarsson, som selv tar straffa. Islendingen skyter ballen ganske hardt ned til høyre for keeper Bialkowski, som i full strekk redder med høyre hanske. Fantastisk keeperspill av vår «Big Pole in the goal – sha-la-la-la-la!».
Så skårer vi, men linjemannen vinker for offside. Denne avgjørelsen virker fra mitt ståsted på Steve Bull Stand ved midstreken helt skandaløs. Murphy header hjørnesparket rett i mål. Våre spillere jubler, Wolves’ depper, helt til de oppdager at linjemannen har heist flagget. (Har etterpå sett situasjonen om igjen og om igjen på en dårlig Twitter-filmsnutt, og konklusjonen er at linjemannen er streng – ja, jeg vil si direkte ond – som annullerer den skåringen.)
Vi har overtaket i resten av kampen, vi gjør det vi er gode til, nemlig å ødelegge for motstanderen. Dessverre har vi ikke kvalitet nok i spillet til å skape annet enn halvsjanser. 0-0 var derfor greit, men føltes litt bittert.
Bialkowski, Knudsen, Douglas og Muhphy våre beste menn denne gangen.
Norwich neste!
Kamprapport: Wolves 0-0 Town.
Come on You Blues!
————
Tillegg sent onsdag kveld. Her er høydepunktene, og annulleringen er virkelig til å grine av. Noe så dumt! Dommeren følger på toppen av alt opp med å la Wolves ta det indirekte frisparket før han har fått løftet armen. Tenk om de hadde kontret og skåret…