Festlig sesongstart på Portman Road. Nykommerne Conor Grant og Grant Ward ble byttet inn i pausen, og Ipswich var plutselig et helt nytt lag i annen. Ward gjorde hat trick, som første Ipswich-debutant på 50 år.

Kampreferat: Town 4-2 Barnsley

Ward: Couldn’t Have Asked for More From Dream Debut

Serieåpning er noe eget for alle fotballag. Supporterne er forventningsfulle som unger på julaften. Optimismen råder, også hos Ipswich-supporterne, selv om vi er dårlig vant med store nyheter i silly season og som regel starter sesongen helt på halv tolv, med mye ugjort spillerbusiness. Også denne sommeren gikk vi lenge og sparket småstein og ventet på betydningsfulle overgangsnyheter fra Portman Road. Den unge midtstopperen Webster fra Portsmouth var eneste nykommer, pluss en haug unggutter fra akademiet som signerte sine første proffkontrakter. Ellers skjedde intet, før det var litt under en uke igjen til seriestart. Da kom to gode nyheter:

Vingen Grant Ward kjøpes plutselig fra Tottenham og skriver under treårskontrakt. Et par dager senere hentes Evertons Conor Grant på sesonglangt lån. Også han en kantspillertype, noe vi har manglet i Ipswich de siste par-tre-fire sesongene. Opprykkshåpet stiger fort med sånne nyheter. Vi har nå gode, eller i hvert fall brukbare, spillere på alle plasser. Dobbel dekning har vi ikke, så når skadene kommer, blir det trøbbel. Men enn så lenge, med skadefri tropp, lover dette godt.

Derfor var det med en viss berettiget optimisme jeg tuslet i solskinnet ned til Portman Road etter hektisk reisedag med start 05:15 lørdag morgen fra Hamar jernbanestasjon. Ankomst Ipswich 12:08, tidsnok til litt pubtid før kamp.

Avsluttet pubrunden en halvtime tidligere enn vanlig for å se hele oppvarmingen og studere de nye spillerne. Dessuten har jeg igjen byttet tribune. Denne sesongen prøver jeg med sesongkort på Cobbold Stand. Det er her fiffen sitter, har jeg hørt.

Viktig å møte opp tidlig første gang for å lokalisere plassen, finne ut hvor nærmeste urinal er og sånt. Flott utsikt i hvert fall. Jeg har fått tildelt fast plass helt bakerst på nedre seksjon, med stolryggen helt inntil veggen til vip-boksene. Men jeg er ikke under tak! Her skal det bli vått til vinteren. Siden det i dag er så varmt her i solsteken, har de for anledningen fjernet de mørke vinduene som skal hindre innsyn til vip-boksene, og jeg registrerer umiddelbart at det rett bak ryggen min står en tv-skjerm, og på den vises oppvarmingen live. Hm, går kampen live på en tv rett bak meg? Kan jeg nå virkelig bare snu på hodet og se skåringer og kontroversielle episoder i reprise midt under kampen?

Oppvarmingen foregår på et avgrenset område rett foran min seksjon. Spillerne er konsentrerte. Det gjøres få feil, her er det full fart og god teknikk, og til og med Chambers briljerer elegant med ballen i beina. Dette ser lovende ut. Mer lovende enn før? Ikke godt å si, for jeg har jo minimalt med referansegrunnlag. Ser sjelden oppvarmingen, men inntar som regel hesblesende min plass minutter, for ikke å si sekunder, før kick off.

I startoppstillingen finnes bare kjente ansikter, unntatt nykommer Webster, som noe overraskende har tatt plassen til min favorittmidtstopper Tommy Smith. Grant & Grant er som ventet plassert på benken, mens unge Andre Dozzell faktisk er vraket. Ellers er laguttaket som antatt, utifra lagoppstillingene som har versert i sommerens treningskamper, som for øvrig har vært tynn suppe, har jeg lest.

Motstander er altså Barnsley fra Yorkshire. Nyopprykket klubb fra League One etter seier over Millwall i play off-finalen på Wembley i slutten av mai. «Ipswich – Barnsley» lyder som musikk i ørene til Ipswich-supportere. Dette refererer til klubbens siste triumf av betydning: 4-2-seieren i play off-finalen på Wembley i 2000, som sendte Ipswich til Premier League. Røde trøyer og hvite shortser. Klubben vår manager Mick McCarthy er oppvokst i og som han i sin tid spilte midtstopper for og rykket opp med fra 4. til 2. divisjon på få år, før han gikk til Manchester City. Hjemmekamp mot nyopprykket lag i seriestarten ble sett på som en fin gave, da terminlisten utkom i juni. Her er poengene servert.

Barnsleys oppvarming foregår diametralt motsatt på gresset sett fra min plass. Ikke godt å se hva de holder på med, men jeg aner mye rot og feilpasninger. Folk løper jo hele tiden langt etter fotballer på avveie der borte.

Banen vannes i minuttene før kampstart. Vannslanger dras manuelt ut på gresset og vannspredere bæres på plass. Ikke noe hi tech vanningsanlegg her i gården. Alt er ved det gamle. Spillerne marsjerer inn på banen. Samme låt-rekkefølge ved innmarsj. Kanskje på tide å finne på noe nytt på den fronten? Ipswich gjør sin tradisjonelle huddle, mens Barnsley lar være å samle troppene og står en og en og glaner på det blå lagets teambuilding. Ipswich vinner myntkastet og spiller mot Sir Alf Ramsey Stand i første omgang, og det er alltid bra, for da spiller vi mot Sir Bobby Robson Stand i annen omgang, der stemningen kan være enorm og løfte laget er par hakk om det trengs.

Dommer Stroud blåser sesongen i gang. Dessverre forsvinner optimismen fort. Vi spiller ikke bra. Manager McCarthy har lovet en mer spillende Ipswich-stil denne sesongen, men midtbanen får det slett ikke til «on the floor». Bru og Bishop er i grunnen meget svake. Det blir mye lemping igjen.

Barnsley-spiss Winnall får seg en solid strekk i kampens første minutt og må byttes ut. Ingen av lagene får til noe særlig. Sears nærmest for oss, men får bare pirket ballen inn til keeper i fin posisjon, mens gjestene har omgangens største sjanse. Ipswich-keeper Bialkowski redder mirakuløst en ball alle «så» i mål. Det skjer rett før pause og jeg blir oppmerksom på at folk rundt meg driver og ser bakover. Tv-skjermen! Den hadde jeg helt glemt. Redningen vises i reprise. Gang på gang. For en redning!

0-0 til pause. Skuffende spill og underholdning omtrent på samme nivå som i hjemmekampene forrige sesong, altså underholdningsverdi tilnærmet lik null. Ikke rart tusen færre har kjøpt sesongkort nå. Fortsetter det slik, er det ikke folk igjen her om 12 år, tenker jeg i pausen. Det snakkes om at Bishop må byttes ut, eller kanskje Bru, som nesten fikk sitt gule kort nummer to rett før pause. Jeg irriterer meg over at Norwich leder 3-0 borte mot Blackburn. Skal det naturgitte styrkeforholdet mellom Ipswich og Norwich virkelig aldri noensinne gjenopprettes? Hvor lenge skal egentlig lillebor være best?

Lettere sjokkert blir folk da annen omgang starter med to Ipswich-bytter. BÅDE Bru og Bishop tas av banen. Inn kommer Connor Grant og Grant Ward. Mick går all in. Han spiller høyt. Nummer 28 og nummer 18 er på banen. To nye debutanter. Vi på tribunen greier ikke helt å finne ut av hvilke posisjoner de to inntar eller hva slags formasjon Ipswich nå spiller før ballen plutselig ligger i mål og Portman Road eksploderer i glede. 15-20 sekunder, kunne umulig ha vært mer (kampuret på Portman Road teller kun minutter) før Ward klinker til og skyter i mål. Jeg snur meg og ser den gållen om igjen og om igjen på tv. Deilig.

Så går det to minutter, kanskje tre, og Barnsley utlikner. 1-1. Det heades og heades og Hourihane lirker til slutt ballen forbi Bialkowski. Svakt stopperspill, og det må jeg bare ha sagt: Med Tommy Smith på banen ville det aldri blitt mål der. Webster blir utspilt, og Berra står feilplassert og kunne satt målskåreren i offside. Æsj og uff. Tilbake til start.

Vi spiller 4-3-3. Sears, McGoldrick og Murhpy på topp. Grant-Skuse-Ward på midten. Dette utmanøvrerer visst Barnsley fullstendig. De har neppe forberedt seg på å få 4-3-3 imot. De selger seg billig, og vi kjører på med det ene angrepet etter det andre. 2-1 Ward!! Denne gangen har han tid til å legge ballen til rette og fyre løs. Rett i mål igjen. Dårlig keeperspill, men mål er mål.

Nå tar Ipswich helt av. 3-1 McGoldrick på straffespark. Iskaldt rulles ballen over målstreken mens keeperen kaster seg feil vei. For øvrig korrekt idømt straffespark; Murhpy felt etter nytt Ipswich-festspill. Men Barnsley reduserer igjen. Nok en gang med en heading etter at våre midtstoppere ikke henger med på et frisparkinnlegg.

Men vi har altså skutt gullfuglen. Vi har kjøpt Ward, som punkterer kampen med en ny kanon. Ballen ser ut til å gå tvers igjennom både egne lagkamerater, forsvarsspillere og keeper før den fanges i nettet som står rett ut. 4-2. Helt ellevilt. Topp stemning på Portman Road. Seks mål i annen omgang. Fotballunderholdning av ypperste merke. Nå kan de bare angre, de tusen som ikke fornyet sesongkortet. La gå at Barnsley kanskje ikke er all verden, men man kan ikke gjøre annet enn å slå det laget man møter, og det gjorde vi med imponerende offensivt spill. Tre poeng og Ipswich er nummer to på tabellen. Vi ligger på direkte opprykksplass, bak Norwich. (Datt ned til tredjeplass søndag, da QPR slo Leeds 3-0)

Ward får tildelt matchballen til odel og eie og går og skriver autografer, mens kaptein Chambers gjør foretar sesongens første fist pump foran Sir Bobby Robson Stand (bildet øverst).

Med solbrent nese og gjennomsvett drakt er det bare å komme seg på hotellet og få tatt seg en kald dusj, før poengene skal feires med øl og mat. Forsiktig feiring, altså. Vi har ikke vunnet serien, men vi har åpnet maksimalt bra.

Ward selvfølgelig banens bestemann. Fantastisk å gjøre hat trick på en omgang. Knudsen leverte også på bra nivå, mye mer med på offensiven, delaktig i skåringene, og nå kom de lange innkastene hans mer til sin rett. Dansken ser ut til å ha trent bra i sommer. Murphy ble godt passet på, men virket pigg og spillesugen. Skuse solid på midtbanen. Innleide Grant fra Everton imponerte med god kontroll og overblikk i annen. Bakover var det slett ikke godt nok, men ser ingen grunn til å tvile på at Webster blir en bra mann etter hvert. Han må få flere sjanser før øksa svinges. Keeper Bialkowski litt variabel, men hadde altså en helt kampavgjørende fantomredning på stillingen 0-0.

Ble tidlig trøtt og fant allerede i 21-tiden ut at nok fikk være nok. Skal ganske tidlig opp for å rekke bussen til flyplassen og hjemreise søndag. Så sies det på puben St. Judes at en norsk Ipswich-supporter jeg ikke har sett på et par år nettopp har vært her. Jeg sender ham en tekstmelding for å høre om han fortsatt er i umiddelbar nærhet, for i så fall kan jeg jo utsette leggetid med en pint.. Jeg sender ham en SMS med følgende innhold: «Ipswich?»

Får ikke noe svar, så takker for meg på puben og går til hotellet.

Idet jeg skal legge meg, svarer han. «4-2».

God dag, mann…

Neste kamp for Ipswich Town er ligacupens første runde mot Stevenage på Portman Road allerede tirsdag. I den cupen stiller vi som vanlig et slags B-lag, men nå har såpass mange gode spillere mye å bevise, så B-laget blir bra nok til at motstander fra League Two lett kan elimineres.

Come on you Blues!

De seks målene kan ses her:

På flyturen hjem søndag formiddag åpnet skydekket seg plutselig, og en bit av Ipswich by dukket opp der nede. Selveste Portman Road ser man, om man ser godt etter: