Påsken 2010

[tschander]

Ja, det er lenge siden påsken, men jeg har brukt litt tid på å smelte sist sesong som ble meget skuffende. Ikke bare mht plassering, men mest på spillet Town presterte sesongen igjennom. Så når dette leses så er det like før pre-season ruller i gang for en ny sesong. Og det er jo like spennende hver gang. Spesielt med tanke på hvilke spillere som kommer inn, og hvilke spillere som forsvinner ut. Og nå må RK snart vise hva han ønsker med dette laget...

Var ringside i 3 kamper i april. Det var hjemme mot Reading påskeaften, borte mot Derby 2.påskedag, og borte mot Nottingham Forest lørdag 10.april. Og la det være sagt med en gang. Selv om vi tok 6p av 6 mulige ila påsken, og reddet oss unna nedre halvdel av tabellen, så var det langt mellom høydepunktene for oss Town-fans. De 3 siste kampene av sesongen 2009-10 var heller ikke noe oppløftende, selv om 2-2 borte mot et opprykksklart Newcastle var sterkt. Et stort pluss var at ungguttene Billy Clark og Tom Eastman fikk sine debuter i slutten av sesongen. Og at Connor Wickham mer og mer ser ut som den superspissen han kommer til å bli.

Et kort resymé fra de kampene jeg så:

Ipswich-Reading 2-1 – her fikk Reading en mann utvist etter 30min i 1.omgang, og det avgjorde kampen. Ipswich scoret et par kjappe mål like før pause ved McAuley og Walters. Men dett var dett. I hele 2 omgang var Town en mann mer, men det hjalp lite. Reading scoret helt på tampen, mens Ipswich slet med de samme problemene som har vært så synlige hele sesongen. Jobbet og jobbet men fikk lite til.

Derby-Ipswich 1-3 – et tidlig Town mål av McAuley var beholdningen i en dårlig 1.omgang. I 2.omgang ble vi rundspilt helt til det gjensto ca 15 min! Derby presset på. Men så i det 80 min fikk vi til en kontring det luktet svidd av. Wickham stormet frem på kanten og la inn til Edwards som banket ballen i mål fra 5 meter. Frem til da hadde Edwards vært en katastrofe! Etter dette ble det fart. Derby utlignet i det 83 min ved Hulse, og manager Nigel Clough ble forvist til tribunen like etter. Temperaturen steg både på og utenfor banen! Derby presset på for utlikning noe som førte til store rom for Town, og på overtid lyktes det for Wickham. Han gikk solo fra midtbanen og klinket ballen nede i hjørnet alene med keeper. Et strålende mål av unge Connor Wickham. Han har et enormt potensial denne gutten.

Nottingham F-Ipswich 3-0 – på et godt besatt City Ground hang Town godt med i 1.omgang, men i 2.omgang skrudde Forest opp farta, brukte kantene, og da hang vi ikke med. Skal ta med at vår bestemann Damien Delaney ble skadet i 1.omgang, og det ødela nok en del. Men vi var nok en gang fantasiløse fremover, og frustrasjonen hos spillerne var godt synlig. Særlig Walters som løp og løp, men fikk det ikke til. Hva er egentlig hans rolle? Så ikke ut som om han helt skjønte det selv heller. Det ble masse langballer frem i midten og lite kantspill. Dette er garantert ikke veien å gå for Ipswich, og en pottesur Keane gikk rett i garderoben uten engang å vinke til Town-fansen! Usympatisk fyr...

Journey
Selve turen på til sammen 10dg ble meget minnesrik. 3 kamper med Ipswich er en ting. En annen er alle nye steder man får se, og nå kunne både Arild og jeg plusse på Pride Park og City Ground på vår merittliste. Arild, som er en uttalt groundhopper, har nå besøkt en anseelig mengde baner, og bør kontakte SBF snarest 

Alt klaffet mht forhåndsbestilling av både hotell, tog- og bussbilletter. Selve påsken i Town er en behagelig opplevelse på denne tiden av året. Man kommer fra kalde Norge til behagelige temperaturer i Ipswich. En obligatorisk pubrock kveld på The Plough påskeaften hører med. Bra trøkk og mye folk. 1.påskedag så tok vår alles mr. Slegg oss med på busstur ut til kysten til en liten landsby som het Shotley. Dvs vi kjørte forbi Shotley for å komme ned til havnen for å ta en spasertur og for å besøke puben ”The Ship Wreck” – Skipsvraket!! Vi kunne skue både Felixstowe og Harwich på hver sin side av sundet hvor elvene Orwell og Stout møtes.

Tur til Derby
Turen til Derby 2.påskedag foregikk i supporterbuss sammen med Town-fansen, og det er ikke tvil om at Norwegian Blue begynner å gjøre seg bemerket. Mange nikk, og undertegnede fikk slått av en prat med flere av våre engelske likesinnede. Morsomt! 3 fulle busser tok seg til Pride Park denne formiddagen, og det er både bemerkelsesverdig og imponerende den kulturen engelskmenn - unge som gamle- har når det gjelder å følge laget sitt på bortebane. Vi var framme i Derby i god tid før kampstart, og en runde rundt banen hører med. Et flott anlegg Pride Park, men de nye stadionanleggene er i mine øyne ikke like flotte som de gode ”gamle” med 4 frittstående tribuneseksjoner.

Turen til Nottingham derimot ga oss en helt annen opplevelse.
Etter påske tok vi et par dager i London. Men allerede fredag formiddag tok vi toget til Nottingham fra St. Pancras stasjon. En reise på litt over 2t - nordover. Selve Nottingham er en flott by. Mange severdigheter, og ikke helt uventet sto Robin Hood i sentrum. Han hadde også en egen statue like utenfor de gamle murene ved Nottingham slott. Nottingham huser også Englands eldste pub, Ye Olde Trip to Jerusalem! Ja, dette merkverdige navnet hadde denne puben med aner helt tilbake til 1100-tallet!! En Ale med samme navn hadde de selvsagt, og den måtte vi jo prøve. Puben holdt til i en gammel hvitmalt murbygning med bindingsverk, og var full av små kroker og kriker hvis man tok seg en tur inn. Den lå fint til ved enden av parken like ved slottet. Traff for øvrig Inge, Noddy og Richard der på lørdag formiddag før kampen...

Men byen har mer å by på. Like ved togstasjonen så har de sin egen lille Aker Brygge versjon. Der Carrington Street krysser Nottingham Canal. Masse utesteder i oppussede gamle industribygg langs kanalen, og her kunne man nyte livet, eller en pint eller tre, mens husbåtene og turistbåtene sakte tøffet forbi. Midt i byen hadde de en trivelig gågate inkludert en del puber og utesteder, og hvor man midt på torget hadde et stort pariserhjul!! Jepp, og det var slik at når du kom på toppen med vogna så stoppet det opp slik at du kunne nyte utsikten!!

Når vi først var i byen såpass tidlig på fredag så rakk vi også å rusle en tur bort til stadionområdet. En spasertur på ca 20min fra sentrum. Det som er spesielt i Nottingham er at klubbene Notts County og Nottingham Forest ligger såpass tett, på hver sin side av elven Trent. Fikk tatt en god titt på begge og ble faktisk litt overrasket over størrelsen på klubben Notts County. Ganske stort anlegg. Ligger ikke mye tilbake fra nåværende storebror Forest. ”World’s oldest Football League Club” står det på taket på hovedtribunen på Meadow Lane, og det stemmer jo godt. God reklame det for en klubb som kanskje er på vei tilbake til toppen av engelsk fotball!! Hvem vet? De rykket nylig opp i League One, og fasilitetene er der. Sikkert bare lurt at de kvittet seg med Svennis 

Kampen lørdag har jeg nevnt.
I utgangspunktet skulle Arild og jeg ta ekspressbussen tilbake til Stansted etter kampen da den var forhåndsbestilt, og vi hadde en grytidlig flyavgang søndag morgen. Natten skulle tilbringes på hotellet Holiday Inn like ved Stansted. Men 4t på buss fristet ikke, så etter et tips fra Inge så tok vi heller toget fra Nottingham til Stansted via Ely. Det var i hvert fall planen. Men da vi kom frem til Ely etter et par timer så var toget som skulle ta oss videre til Stansted kansellert!! Etter mye om og men fikk vi så ordnet med et nytt tog. Det skulle ta oss til Cambridge og så videre til Bishop’s Stortford. Et nytt bytte, og så var vi på plass på Stansted. Ikke verst det! Og i motsetning til NSB så var stasjonsbetjeningen hyggelige og det kostet oss ikke noe ekstra. Bra service!

Togturen ja.
Det var her vi traff David Harrison. En svoren Town- og fotballfan. Mannen hadde over 300 baner på nakken over hele UK!! Fra Premier League til 7 divisjon!! Pluss en del baner på kontinentet. Et meget hyggelig bekjentskap som sammen med samboer og et par andre Town-kompiser gjorde togturen til en meget hyggelig affære. Såpass trivelig at han fikk min siste Norwegian Blue ”gi-bort-trøye”. Mannen ble helt blank i øynene, og inviterte oss sporenstreks til både en helaften i Town på vår neste tur, og til en supportertur til Tyskland!! Ja, av alle steder så har en del Town-fans kontakt med tyske fans av den populære klubben Borussia Mønchengladbach, og reiser over kanalen en tre, fire ganger i året. Dette var nytt for undertegnede, men såpass interessant at vi lovte David å holde kontakten...

Keane in’s og Keane’s out
Ja dette har vært en føljetong under hele den gangne sesongen, og har pirret min nysgjerrighet. Dette har tydeligvis splittet Town fansen i to deler. En pro-Keane gjeng og en anti-Keane gjeng, som helst så Roy Keane dro dit peppern gror. Dette var også veldig synlig i de to bortekampene jeg så. De satt samlet hver for seg. Og det var ikke tvil om at de såkalte pro-Keanes var den yngre garde, mens motsatsen var de litt eldre. Snakket med noen av de yngre om hvorfor de støttet Keane selv om det sportslig gikk dårlig. Svaret var enkelt. Town hadde ikke noe alternativ til Keane, og for dem så var knallharde Keane en ManU-legende med masse suksess. Dette var gutter som var for unge til å huske storhetstidene til Town, og som ikke hadde noen formening om den såkalte ”Ipswich style of football”. De var rett og slett for unge, og var kun opptatt av suksess for klubben. Uavhengig av stil, type spillere osv!! Den eldre garde derimot gremmet seg over dårlig fotball, spillere som ikke holdt mål, eller spillere som ikke fikk ut potensialet sitt. De ønsket seg nok tilbake til de gyldne årene hvor Town spilte god fotball, og oppnådde suksess med sin fotballfilosofi. Men den er definitivt forbi...

For meg var dette meget tydelig, og forskjellen blant fansen var altså godt synlig. Det gikk faktisk så langt at de to rivaliserende Town gruppene, tirsdag etter påske, spilte en intensiv fotballkamp i Gippeswick Park, like ved togstasjonen. Undertegnede var ringside etter å ha sett en annonse i Evening Star. Helt utrolig egentlig...

Så får vi bare se hva årets sesong bringer...