I 70 minutter har vi full kontroll på begivenhetene på Elland Road, men som vanlig er det noen som trykker på knappen for selv-destruksjon – og da er det mye rart som skjer. Målet vi fikk i vår gode periode kan sies å ha vært en gavepakke, men den kan ikke en gang måle seg med det vi ga fra oss i kampens siste 20 minutter.

Daryl Murphy returnerte til startoppstillingen på bekostning av Josh Carson – et strategisk grep fra Paul Jewell. Murphy ble satt inn på venstrekanten i en 4-4-1-1 formasjon, den samme som man hadde benyttet i kampen mot Blackpool sist. Ellers var det ingen endringer på laget.

Førsteomgangens eneste mål kom etter at Martin og Drury tok en kort corner på venstresiden på 29, og Drury skar inn i feltet og skjøt lavt gjennom en gjeng av spillere, under keeper Lonergan og i mål. Leeds-keeperen viste stor frustrasjon over målet, og det var vel et mål han burde ha klart å avverge.
Førsteomgangen var Ipswich sin helt og holdent, og et klart signal på det får man når hjemmefansen piper laget sitt inn i garderoben. Statistikken viste på et punkt et ballinnehav på 67% for bortelaget – og et eneste skudd på mål for hjemmelaget. Duoen Hyam og Drury hadde vunnet duellene på midten – og en større ledelse hadde ikke vært ufortjent.

Ipswich startet også best i andre omgang, og hadde full kontroll på hjemmelaget – som simpelthen ikke klarte å skape sjanser. Et dobbeltbytte for Leeds etter en times spill hjalp heller ikke nevneverdig. Men på 71 er det altså nok – og det er på tide å gi bort gavepakker. En lang ball blir jaget av Sonko og McCormack – ballen er imidlertid såpass lang at keeper McCarthy regner med å klarere. Men i stedet for å la han få gjøre det, så header Sonko ballen som gjør at ballen vil gå forbi McCarthy – og han slenger ut en arm mens han står utenfor feltet, og hindrer dermed en åpenbar målsjanse – og dommeren har ikke annet å gjøre enn å gi keeperen det røde kortet. McCarthy tar med seg Scotland ut av banen – og Arran Lee-Barrett overtar i mål.
Det går tre nye minutter før Sonko står til tjeneste igjen – og gir hjemmelaget utligningen. Et Leeds-skudd blir blokkert inne i feltet, og ballen slår ut til Sonko. På uforklarlig vis skal han spille ballen til Lee-Barrett, selv om en helt umarkert Snodgrass står imellom – og sistnevnte overvinner overraskelsen, og setter ballen i mål.
På 82 gikk hjemmelaget opp i ledelsen. Igjen kom det en lang ball som Sonko og McCormack jaget. Denne gangen lot Sonko være å heade – men denne gangen kom ikke keeperen ut slik at han kunne klarerer, men han klarte imidlertid å skli og falle – og McCormack kunne sette inn ballen fra en meter på åpent mål. På dette tidspunktet var vel kampen i realiteten avgjort, 10 minutter etter at man satt med en følelse av at dette hadde Ipswich kontroll på. Hjemmelaget hadde likevel enda mer salt å strø i sårene – enda en lang ball blir sendt fra Leeds-forsvaret, denne gangen er det Smith som lar ballen sprette i bakken – mens han burde valgt en sikrere løsning, og han taper da i duell med Becchio som kriger seg forbi, og kan plassere skuddet forbi Lee-Barret til 3-1.

Jewell sa etter kampen – ”Jeg mener vi hadde full kontroll på kampen. Jeg vet ikke hva keeperne holder på med – du må ha sett det for å tro det. Det så ut som at vi skulle vinne kampen i 70 minutter, Leeds hadde utrolig lite sjanser – ingen store. Men så får vi en langball sendt mot oss, og kampen snur så til de grader. Med 10 mann ville det selvsagt bli vanskelig, men målene vi gir bort i dag er helt utrolige. Jeg har sagt det så mange ganger denne sesongen – men i dag tok vi det til et helt nytt nivå. Det var så mye positivt ved oss i dag, og med måten vi spilte på. Vi var gode på alle plan, fram til beslutningene som Alex og Sonko tok, som førte til det røde kortet”.

Jewell er på jakt etter nye forsvarsspillere, ikke bare basert på prestasjonene i denne kampen – men heller på sesongen sett under ett – ”Når det er sagt, så synes jeg at Tommy Smith gjorde det bra, og som lag var vi aldri i trøbbel i kampens første 70 minutter. Leeds begynte å bli veldig frustrert. Vi passet ballen bedre enn dem, vi skapte langt flere sjanser enn dem, vi hadde kontroll på kampen, vi kontrollerte tempoet. Gavepakkene vi ga dem trengte de ikke å jobbe for en gang. Det er den samme gamle historien”.

Leeds-manager Simon Grayson vedgikk at laget hans vant kampen hovedsakelig ved å utnytte motstanderens feil, men følte at kampen ikke var veldig ulik den på Portman Road tidligere i sesongen. ”Det er slikt som kan skje i kamper. Vi var dårlige i første omgang, vi kom oss aldri i gang. Vi skulle ønsket å ha hatt en bedre start i form av ballinnehav, ballpress og arbeidsinnstats. Vi ble liggende under etter en tabbe av Lonergan, som innrømmer dette – og vi var vel heldige som ikke lå under mer ved pause. Men i andre omgang tok vi mer tak, skiftet litt rundt, og ga spillerne tro på at vi kunne vinne dette – fordi det var så masse vi kunne gjøre bedre. Vi visste at vi kunne skape sjanser, og kanskje vinne kampen. Utvisningen endret selvsagt kampen, og det samme skjedde jo på Portman Road. I store deler av den kampen så var vi det beste laget, utvisningen forandret dette – og Ipswich gikk hen og vant den kampen. Vi vant kampen etter denne utvisningen, og vi er veldig fornøyd med det”.

Kampfakta:
Leeds-Ipswich 3-1 (0-1). Mål: L: Snodgrass (74), McCormack (82), Becchio (90). I: Drury (29). Tilskuere: 22 844.
Town-tropp: McCarthy, Edwards, Cresswell, Sonko, Smith, Martin, Hyam (Bullard 85), Drury, Murphy (Chopra 82), Emmanuel-Thomas, Scotland (Lee-Barrett 71). Ubenyttet: Delaney, Leadbitter.